mandag 28. juli 2008

SYYYYYYTE!!!!!!


Hater når alt absolutt skal skje samtidig!
Mamma kaller det bare "LENEFAKTOREN", kanskje er det noe med meg?
Først er det kjøleskapet som ikke virker som det skal.
Så går det ikke an å vaske klær uten å oversvømme bade (blitt gjort mange ganger ja, festlig).
sannsynligvis er det tett.
Så dusjen, hva det er med den er ikke godt å si, men den oversvømmer badet den også.
Så vi må bruke litt og litt vann, har sjekket sluken..Ingenting der, kanskje det er sprekk i dusjen?
Hm...
SÅ ER DET BILEN!
ER det mulig?!?!
Det vet jeg ikke hva er, mulig håndbrekket.
Det dunker og dunker, akkurat som om vi er ute i en gammel fiskebåt eller noe, sinnsykt irriterendes!

fredag 25. juli 2008

Gladmat festivalen 24/7-08.

20 mennesker pr kvm!
Julian slapper av i vogna, med ny paraply.




Torsdag den 24 juli tok Kine med Serine, Dagfinn, Robin, Julian og jeg turen inn til Stavanger for å sjekke ut årets GLADMAT.
Vi hadde været med oss, men folkemengden mot oss.
Det var vell 25grader og skyfritt, herlig!
Men 20 mennesker pr kvm er ikke noe særlig å brøyte vognen gjennom.
Og dessverre, så var prisene vel stive på mat og drikke, så det ble ikke mange smaksprøvene.
Vi rømte inn til Stavanger sentrum faktisk og kjøpte is der, det var en faktisk ingen dum ide, da alle andre var i vågen og brøytet.
Vi var der vel i 3 timer før vi gikk mot bilen.
3 timer var nok!
Vi hadde parkert ved badedammen i Stavanger, så Robin fikk bade, og vi slappet av i skyggen en god stund.Det var deilig!
Dagen endte med litt dramatikk da jeg låste meg inn hos min far som bor rett ved (skulle varme mat til Serine) og utløste alarmen...Ikke visste jeg at han hadde alarm, så koden? 2 ganger gikk alarmen, jaja, Hafslund må få ha noe å gjøre på i Sommervarmen :)

Men alt i alt så var det en herlig tur!
Lene, Julian, Serine og Kine.



Robin bader! Herlig.


Julian ble litt lei av å ligge i vognen.


Dagfinn tar seg "ei kalde ei".

Tøffe Robin!


Var ikke så mye folk her, så gikk greit...men turen var såvidt begynt!

tirsdag 22. juli 2008

I helgen var vi i Haugesund.







Vi reiste opp til Haugesund for å besøke familien til Dagfinn (og Julian)i helgen.
Opp på lørdag og hjem igjen på søndag, opp og ned.
Vi holder jo på å male, men det var jammen godt med en liten pause.
Robin var med faren sin på slektstreff på Ombo, så det var Dagfinn, Julian og jeg som reist opp.
Greit nå som Julian er blitt såpass stor at han ikke trenger å sove hele tiden, for det er ikke alltid så lett og få de små til å sove når man er på besøk, og da ender det jo med grining :(
Det blir andre gangen vi er oppe i Haugesund og besøker etter at Julian ble født, første gangen var det bare en dagstur, noe som ble ganske heise pga at vi skulle rundt til så mange på så kort tid.
Da blir det lett en time her og gjerne halvtime der, noe som er litt trist, for når man første reiser på besøk er det jo greit å kunne være en stund, men slik blir det når det ikke er for mange timer å ta av.
Derfor hadde vi lyst å være litt lengre nå som vi hadde andledning til det, det passet jo helt perfekt!
Skulle tro at vi hadde mer tid nå som jeg år i permisjon og Dagfinn har ferie fra studiene, men dessverre.
Vi drive jo som nevnt før, med opp-pusing, yey.
Og Dagfinn jobber jo en del i ukene, og annenhver helg, minst!
Han må jo det nå som han har mulighet til det, skolebøker koster jo en hel liten formue, men han klarer seg jo ikke uten :D
Fatter og begriper meg ikke på lånekassen jeg, hvorfor kan han ikke bare få studielån og stipend???

(Duste Lånekassen! Grrr!)

Anyhow...
Haugesund, helgen.

Det var en veldig fin tur, vi fikk litt bedre tid, og fikk vært lengre hos de vi besøkte.
Ingen stress, bare kos.
Så hvis vi får mulighet (noe vi selvfølgelig gjør ) så gjør vi nok som vi gjorde nå.
Men dagsturer blir det nok flere av det også.
Veldig greit for Julian å bli kjent med familien sin, og omvendt.
Slik er det når mor og far ikke kommer fra samme sted, da blir det litt reising.
Det kunne vært verre, tenk om en av oss var fra Hammerfest feks (!).
Da hadde det nok ikke blitt mer enn max 2 besøk i året.
Så jeg er godt fornøyd med slik ting er.
Jeg har en fantastisk herlig sønn, TO fantastiske sønner faktisk!
En kjærligherlig samboer.
En flott svigerfamilie.
Og min egen familie <3
Leilighet..Jobb..Bil... Nå mangler bare en hund :) hehe, dessverre umulig pga av astma og allergien min, snufs.
Jøss, skal si jeg har vært flink å skrive idag *flinke Lene*.

torsdag 17. juli 2008

Tada!!! Den nye flotte gangen!!






Syns det ble ganske så bra :D Vi byttet til og med håndtakene på samtlige dører (har bare stuedøra igjen, der er fortsatt det gamle håndtaket). Er godt fornøyd...Så var det stua...Sukk.






Gangen, gammel! Dagfinn pusser på en dør ute på terrassen.

Hoveddøren kunne ikke pusses dessverre, den flotte grønne døren.

Vi holder på å pusse opp.... Male ihvertfall.
















Vi har nå bodd i denne leiligheten i 1 år, og det første jeg tenkte var jo " denne blir fin bare det blir pusset opp litt".
1 år er gått, vi har flyttet inn, jeg har vært gravid, ungen er blitt født osv..Uten at noe er blitt gjort.
Nå har vi begynt!
Vi tenkte som så, vi begynner enkelt, med gangen... Jah..
Gangen... mange dører, furudører, profilerte OG lakkerte.
Ergo, vi måtte pusse dørene, få bort lakken, ikke lett med mønster i dørene og i listene.
3 uker tok det for å bli ferdig med gangen.
Nå tar vi pause over helgen så begynner vi på stua.

fredag 4. juli 2008

"fødselskortet" til Julian.




Da Julian ble født fikk han
massevis av gaver av kjente
og kjære,
så vi ønsket å lage et takkekort.
MEN, vi ville også gi et kort med bilde av gullet til andre,
så vi bestemte oss for å lage et "fødselskort".
Var litt dumt å gi ut et kort der det stod... Tusen takk for gaven blablabla til alle.
Så slik ble det. Resultatet ble kjempe bra syns jeg, meget godt fornøyd ja.
Det er vell et av det aller første smilebildet vi har av han.
Veldig godt fornøyd med disse, og kommer mest sannsynlig til å bruke dem til diverse andre kort i fremtiden.


torsdag 3. juli 2008

Slik kom flotte julian til verden :)







Hadde masse masserier, men ingenting hendte.
Slik holdt det på hele søndagen.Så klokken 8 på kvelden den 9/3 kjørte vi inn på føden for å sjekke om noe var på gang.
Kvart over 8 ble jeg lagt på ctgmåling (belte rundt magen som måler hjertelyden til baby rieaktivitet.) Typisk, ingen sammentrekninger i det hele tatt! Ergo ingen rier!
Jordmora spurte om jeg ville hun skulle sjekke åpningen, jo kunne for såvidt det, men var så redd for å bli skuffet, hadde 2cm åpning på fredagen.
4cm åpning og totalt avflatet livmortapp, jo det gikk jo veien.
Hun strippet meg (røsket helt inni åpnngen til livmoren) aauu, ga meg en tabelett med sovemedesin (hadde ikke sove på flere dager)og paracet for smertene.
Så ble vi sendt hjem, det var jo ikke noe som skjedde så.
Tenkte å reise inn til min mor for å spise noe mat, i tilfelle noe skulle skje,
hun bor nærmere sykehuset.
Kvart over 9 kom den første rien, den var intens.
10 min så kom neste, enda mer intens.
5min neste, au.
Fikk kastet innpå noe mat så ringte vi føden igjen og sa at vi måtte bare komme inn igjen.
Kvart over 10 var vi tilbake på føden,
men de var midt i vaktskifte og så vi måtte sette oss ned å vente litt.
Jeg syntes riene var såpass intense og kom så tett at samboer måtte gå å hente jordmor(Fødte ganske så fort første gang, så jeg var litt bekymret for å føde i gangen et øyeblikk).
Vi kom rett inn på ei fødestue.
Det var vanskelig å sjekke åpning for jeg hadde så mye rier.
6cm, og vannposen godt ned i bekkenet.
Var overlykkelig når jeg fikk på den stygge sykehustrusa og den stygge, men dog så behagelige sykehustrøya.
Ba om klyster, som jeg såvidt fikk.
Klarte ikke sitte på do så lenge, det var for intenst og følte jeg hadde mer trykketrang enn overhodet nødvendig.
Satte meg i en stol kl 11, fikk lystgass, kontrollerte riene veldig bra, selvom de var veeeldig vonde på dette tidspunktet, alt skjedde FOR fort.
Kvart over 11 kikka jeg på klokka,
telte riene,
10 på halv 12 hadde jeg hatt 3 rier..
Fikk ikke puste,
men prøvde for alt i verden å ikke miste kontrollen, pustet, gud det hjalp så vanvittig.
Spøkte litt innimellom om at babyen kunne jo fortsatt bli født idag da (Jeg hadde bursdag dagen etter, og hadde helst lyst til at han skulle ha sin egen dag).
Jordmor sa at hun kunne jo ta vannet,
så kunne det hende at han kanskje kunne komme rett før 12 da,
men hun var redd det ville bli altfor intenst for kroppen min.
Hun sa vi kunne se det an et kvarters tid.
Da lo jeg og sa at et kvarter med disse riene kommer nok til å bli ganske intenst ja (vet ikke hva det var, kanskje lystgassen jeg prøvde å ta innimellom som gjorde meg i så godt humør?)
Hadde ikke før fått sagt det før jeg faktisk satte i et hyl, hele kroppen presset, og vannet fosset mellom beina mine.
Jordmor fikk fart på seg,
Dagfinn var helt fra seg, stakkar, for jeg ropte at dette klarer jeg IKKE!
Og jeg tror det hørtes ut som om jeg skulle dø.Men det var så utrolig uventet.
Der satt jeg rett opp ned i en stol og pressa til jeg var blå i ansiktet.
Skal nevnes at det eneste jeg var redd for var å revne,
revna så veldig sist, så lokal bedøvelse var lagt klar til pressriene.
Meen, det ble jo ikke brukt, så tror der å da at jeg ble redd for at det samme skulle skje igjen,
for det gikk for fort.
Jordmora klippet opp trusa i en fei og konstaterte at hodet stod i åpningen.
Hun spurte om jeg klarte å komme meg i senga,
eller om jeg helst ville hun skulle prøve å ta imot ham når jeg satt.
Hun kunne ikke hindre meg i og revne da sa hun så jeg for oppi senga.
Der lå jeg og mens barnepleieren kom løpene inn for å hjelpe,
Husker så godt at hun prøvde å si hei til meg, pressa at hylehei tilbake..hehe.
MEN så ble jordmora mi effektiv, hun tok fulstendig kontroll på riene mine, sa press, pust om hverandre...
2 pressrier til så var han helt ute.
Det var helt fantastisk.
Fikk minimalt med rifter,
6sting,
skal sies at der jeg revnet var ikke godt,
men i motsetning til sist så var dette skrubbsår.
Jordmor sa at hun var heldig som hadde fått vært med på denne fødselen for den var visst så fantastisk, rask kontrollert, men intens.
Halv 12 var han ute, 3586g 53cm og 36cm rundt hodet.
Perfekt.
HALV 12... Og sin helt egen bursdag!!

Dikt til Julian.


Ti små fingre, ti små tær,å så vakker han er.
To små ører som muslingsskall,
hodet rundt som en liten ball.
Dunet,bløt-liten og god
best i verden for oss to.
Fingre som griper i pappas hånd
lite barn er det sterkeste bånd.
Sover i mammas armer
oser av melk og varme.
Glemt er venting,
glemt er smerte,
når det banker i det lille hjerte.