søndag 30. november 2008

Opp å stå og to tenner nå.


På fredag (28november) reiste Julian seg opp helt selv, og etter det har det gått i et!
Går så smått rundt bordet nå ved egen hjelp, men vi må selvfølgelig passe på, for fallet er mye høyere og mye vondere nå. Det har vi alle fått erfare.
Han går , eller traver er vel det rette ordet, når vi holder han i hendene og går med han .
Han eiger ikke kontroll, slenger seg i alle retninger.
Ellers har han fått en tann til, og han syns det er veldig greit å bruke Dagfinn og meg som tyggeleke.
Helst haken eller nesen, kjekkt for han... Ikke fult så spennende for oss.




torsdag 20. november 2008

Lille fisken Julian.... Eller?




Idag ble det tatt undervannsbilde av alle på babysvømmingen.
Alle var så flinke, ingen grein eller noe... Bortsett fra Julian.
Julian har tydeligvis laget seg en mening om at Herr badeinstruktør er kjempe skummel, og gråter bare han ser han.. Han som ellers er så glad og verdens snilleste lille gutt :)
Og badeinstruktøren er jo bare super hyggelig og barnevennlig.
Tror også at lillemann ikke var helt i form idag, han har vært veldig sutrete gjennom hele dagen.
Men det ble noen dykk, noen få, siden han tydeligvis ikke hadde så lyst.
Til vanlig når vi er og bader liker han godt å dykke.
Og han plaier å plaske hele tiden og le, viser tydelig at han liker seg i vann.
Er han som idag neste gang, så blir det nok ingen dykk på ham da nei.
Men det var jo ikke bare dykking og bildetagning idag.
Mye leking og synging.
Pleier jo å være det, og da koste han seg og lo :)


mandag 17. november 2008

Julebildet for i år :)


Da har jeg fått tatt julebildet og betilt julekort.
Så får vi bare håpe de kommer før jul ;)
Jeg tok 20 bilder, og dette var det absolutt peneste.
Med litt photoshop ble det perfekt!
Mine to små, søte nisser er snart på vei til manges postkasser, men bare på bilde vel og merke..

lørdag 15. november 2008

Lille speil på veggen der...


Julian hadde ein dag hvor speil var helt utrolig spennende. Så mye undring i det lille ansiktet hans.
Det var helt fasinerendes.
Han syns speil er veldig spennende, store og små speil.
Super nysgjerrig er han... Han må ha det etter meg, det er jeg sikker på.

















onsdag 12. november 2008

Spise selv ?!


Vell, det er vell greit å fortsette å hjelpe litt til... En stund ennå :)



Kjekkest å leke med maten..

tirsdag 4. november 2008

Se..Så stor jeg er!


Den siste tiden har det skjedd mye i lille Julians liv.
Ingen tvil om at han er på full fart ut av babyperioden og inn i småbarnstiden,
og vi nyter hvert et øyeblikk.
Jeg merker at Dagfinn gjerne ønsker at han skulle kunne krype, ta de første skritt og si de første ordene.
Jeg var også sånn med Robin, og svosj, så ble han stor.
Det går rett og slett for fort enkelte ganger, og babytiden er nettopp en slik tid.
Svosj, så er den over.
Jeg kjenner at for meg har det ingen hast, syns tiden går for fort som den gjør.
Kryping, tenner, gåing og prating, alt dette kommer.. Og senere kommer også løping og falling, trass og tårer (selv om jeg er litt usikker om Julian noengang kan bli trassig), og testing av grenser, og oppi alt dette kommer gjerne en bitte liten neve selvplukkede blomster....uten stilk selvfølgelig :)
Er noe herligere enn nettopp det?

Med Julian har ingenting noe hast, å ta inn øyeblikket når det er, sette pris på, ordentlig pris på hans nydelige babytid.
Han blir tidsnok stor. Men akkurat nå skal han være liten..En liten stund til.
Men julian er på vei til å bli større.

I dag fikk han sin første tann, og for to uker siden prøvde han å krype for førtse gang... Han kommer seg godt rundt, spesielt til de plassene hvor det er ting han ikke får kjenne på med sine så altfor nysgjerrige fingre.
Nå er ikke babylekene noe veldig kjekke lengre, men en smule på gulvet, det er stas.. Og potteplanter og duker.
Han har også blitt veldig flink til å sitte, og det å vise hvor stor han er.
Og med alle disse tingene som har skjedd i hans utvikling så har han selvfølgelig også opplevd noen selvforskyldte knall og fall.
Ikke noen veldige greier, men nok til at han har kjent på det at det går an å få vondt.
En nesten ukjent følelse for han så langt.

Oppsumert; Julian har plutselig lært seg mye, han er ikke så mye mammas lille baby lenger som mammas lille gutt.
Og tiden, den går altfor fort, spesielt nå når Julian er baby.

























Julian sin første tann!


Ja, idag fikk Julian sin aller første tann.

Vet ikke om han merker særlig mye til det... Men regner med at jeg kommer til å få kjenne litt på den innimellom.