fredag 27. januar 2012

Fisken Julian!


Julian er ihvertfall veldig fornøyd med en ting i huset (bortsett fra eget rom og større plass).
Badekaret.
Hadde han fått valget, ville han badet både morgen og kveld, hver dag.
Men det går ikke, huden hans tåler dårlig vann om vinteren, han blir tørr og sår.
Derfor pleier han bade/dusje lite om vinteren, men huden har blitt bedre, så han får faktisk bade ca. 3 ganger i uken. Bortsett fra første uken vi bodde i huset, da ble det hver dag :)

søndag 22. januar 2012

Lørdagstomatsuppen

Julian og jeg skulle kose oss med lørdagsgodt og god mat på lørdagen, og Julian skulle få bestemme hva vi skulle ha til mat.
Tomatsuppe med makaroni, han var helt fast bestemt på at det var den beste lørdagsmaten.
Så tomatsuppe ble det.
Jeg koste egg og steikte rundstykker, og han dekket på.
Vi måtte visst sitte helt nær hverandre ifølge Julian, for det var koseligst.





Han syns det var alletiders med suppe.
Jeg for min del syns det var veldig godt med nysteikte rundtstykker med egg på.
Så begge var godt fornøyde :)

Snømannen!

Selvfølgelig måtte vi lage snømann når det endelig snødde!
Julian og mamma kledde på seg vinterklær (ihvertfall Julian) og løp opp på terrassen for å lage snøballer. Jeg vet ikke hvem av som som gledet seg mest..
Jeg lå på kne i snøen for å rulle gode snøballer, Julian stod å pekte hvor snoen var bra å ta av og samlet snø med spaden som jeg måtte klappe på snøballen.
Jeg hadde glemt hvor tung snø er! Så snøballene ble ikke større enn det som viser på bildet.

Julian fikk feste gulerot nesen, og det var visst veldig kjekt. SÅ gikk vi på steinjakt,den stakkars øyeløse snømannen måtte jo ha øyer, og munn, og knapper... For ikke å glemme ørene. Ørene er det Julian som har fisket, det er de små steinene ved siden av øynene.
Lue måtte han også få, så jeg ofret min.

Etterpå ble det litt snøkasting.




onsdag 18. januar 2012

søndag 15. januar 2012

Julian har fått egen seng (og rom)



Endelig... Etter nesten 4 år så har Julian fått sitt eget rom, med sin helt egen seng.
Han fikk velge seng selv.
Sengen er ganske høy, og jeg har vært, og er fortsatt redd for at han skal deise i gulvet i løpet av natten, siden han ligger så enormt urolig. Sengehest har ikke vært lett å få tak i...
Nå har han ligget i sengen sin i 5 dager, og han har enda ikke falt i gulvet.

Det er ikke en enkel overgang for han å ligge på rommet, i egen seng alene, han har jo kun ligget sammen med oss hele livet sitt, så vi forstår godt at det er skummelt.
I tillegg så har han rom i tredje etasje, mens vi har soverom i 1 etasje.
Heldigvis har vi en liten tv-stue i tredje, så han slapper litt av hvis jeg sitter der oppe.
Dagfinn har også sovet oppe med han på en madrass, eller terrass som Julian sier, for å gjøre overgangen lettere.
Det har gått helt greit, bedre enn forventet, men han våkner jo 2-3 ganger iløpet av kvelden/natten... Det har han alltid gjort, og jeg ser at det er den største utfordringen, for han er så redd når han våkner.
Men, jeg er sikker på at det vil gå seg til.
Julian selv, er stolt som bare det, han vil vise rommet til alle som kommer på¨besøk, det er det første ALLE må se!

Den lille gutten i magen


(bilde er fra uke 12)

Da skulle jeg bli trebarnsmamma, 3 barns guttemamma, koselig!
Julian er storfornøyd med at babyen blir en liten gutt.
Hver kveld koser han med magen, for han må jo være god med babyen, eller lillebror som han sier.
Han kaller seg også for storebror nå, selv om jeg sier han ikke blir storebror før babyen kommer ut, men han påstår hardnakket at nei, han er storebror nå, for det er jo en lillebror i magen min!
Og har han en lillebror, så er han storebror...

Termin er 12 juni, og det passer bra. Jeg er ferdig med studiene 31 mai, så krysser fingrene for at han ikke bestemmer seg for å komme før.
Men tar vi utgangspunkt i Robin og Julian så kom de 5 og 11 dager etter termin, så sjansene er store for at han her også kommer etter termin.

Jeg har vært veldig dårlig helt siden uke 6, kjempekvalm!
Fra uke 9 begynte jeg å kaste opp, og det har jeg gjort flere ganger til dagen siden uke 9, jeg er nå snart 20 uker, og håper inderlig det snart stopper.
Mens om legen sa, det er nok stress og press som fører til at jeg reagerer på graviditeteten på denne måten.
Kroppen sier jeg må roe ned.
Det er blitt roligere etter jul, etter at to eksamener er tatt.
Men nå er det snart hjemmeeksalmen og bachelorskriving, gleder meg til å bli ferdig :)
Tiden kommer nok til å suse avgårde.