søndag 28. oktober 2012

lørdag 27. oktober 2012

Julian og Marco leker sammen

 Endelig kan Julian leke med Marco. Marco ler så mye av sin tullete og rare storebror. Og Julian ler av lillebroren.


torsdag 25. oktober 2012

Store gutten!


Robin har nå vokst forbi meg! Og han har vokst forbi mormoren også.
Han ruver nå 175cm over bakken og begynner å bli en stor gutt.
I gymmen har han fått tilbakemelding om at han er litt hengslete, noe som går ut over prestasjonen i faget, sånn blir det når de vokser så mye i høyden og bredden ikke følger helt med.

Foreseten, på det nederste bilde gikk Robin litt opp på tå, så det er juks.

torsdag 18. oktober 2012

Hos øyelegen med Julian

Det har gått omtrent et år siden sist gang Julian  var på kontroll hos øyelege.
Da han var mindre gikk han til kontroll hvert halvår, men nå er det en gang i året.
Grunnen til det er fordi det rett og slett ikke er stort de kan gjøre for øyet til Julian.
Øyelegen var veldig opptatt av at Julian måtte opereres for sjeling før skolestart, pga mobbing.
Vi får se.

Det var en lang dag hos øyelegen. Først hos ortoptist som sjekket synet, og dryppet dråper i øynene hans. Det var så fælt fordi Julian var klar over at de gjorde vondt og var rett og slett redd. Og de gjør veldig vondt også.
Dråpene skulle virke en stund før øyelegen skulle se inn i øynene hans. Men det var visst for mange pasienter den dagen, for vi ble sittendes å vente leeenge.
Da vi kom til og legen fikk sett på øyet, spurte han Julian om det var greit at en annen doktor så på øyet hans, for den doktoren hadde aldri sett et slikt øye før.
Det var greit det, og da han gikk for å finne den andre legen, ja da bestemte Julian seg for å gjemme seg. Begge legene var med på gjemmeleken...
Etter tre tre timer på øyepolklinikk så kunne vi endelig gå derfra., UTEN en sjiraff.
Ja, det var øyelegen som sa til Julian at han skulle få med seg en sjiraff siden han hadde vært så flink. Vi måtte bare gå i luken å hente den. Men egentlig så prøvde de bare å lure meg, for både Julianvog øyelegen visste jo at det ikke fantes sjiraffer i Norge.

Bildene over er et par timer etter at Julian ble dryppet i øynene, pupilene er fortsatt rimelig dilaterte.

Marco Lillegutt har blitt 4 mndr.

 Da var jammen meg Marco blitt 4mndr.
Mye har skjedd den siste mnåneden.
Han har begynt å få litt mat, grøt og banan for det meste, og han elsker det.
Han liker det så mye at han nesten ikke vil ha morsmelk lenger. Det er en kamp å få det i ham.
Det virker nesten som om han bare vil ha annen mat.
Det er ikke bra, for han er for liten til bare å få mat og ikke morsmelk.

 Han har også fått lakenskrekk (han også). Uansett hvor trøtt han blir, så vil han ikke sove.
Han kan gråte seg helt hes, fordi han er så trøtt, men sove vil han ikke.
Så holder han på å duppe av i armene på en av oss, men sove vil han ikke. Og det er bare når han er trøtt han er sånn. Ellers så er han den vanlige solstrålen.

 Hen er blitt kjempeflink til å leke nå. Han klarer mer sammkjøre hende og ta ting, og putte dem rett i munnen. Men ikke alltid han treffer.
Han liker å ligge på gulvet å leke, det kan han gjøre ganske lenge om gangen. Men når han da er lei, ja da er han kjempelei også.


lørdag 13. oktober 2012

Gulerotbart

Marco har gulerotbart OG skjegg :D

onsdag 10. oktober 2012

Avokado og banan, namnam!


 Marco har nå begynt å få most banan og avokado, og det syns han er kjempegodt!
Han gaper og smatter det i seg.
Nå har han fått litt mat i snart to uker, og han har blitt mer fornøyd på dagtid han var rett og slett umettelig de tre siste ukene før han fikk litt mat.
Han lå nesten til puppen konstant, og han la lite på seg.
Men slik var det med Julian og Robin og rundt 3-4mndrsalderen.
Julian gikk bare litt opp i vekt fra han var tre til fire mndr, så stoppet det helt opp da han var fire mndr, så begynte han jo å ta av istedet, selvom han spiste hyppigere.

Med Marco var jeg litt føre var. Jeg ventet ikke til han begynte å ta av, eller stagnerte i vekt.
Det holdt for meg at han ble mer suttrete, ble ammet oftere og vektoppgangen gikk virkelig lite oppover.
Så med nesten to uker med litt mat er han mye mer fornøyd, rett og slett tilbake til der han var tidliger, kjempeblid!

Det han har fått til nå er:
-banan
-banan/avokado
-gulerot


 Det var dette pappaDagfinn gruet seg mest til, gi mat. Ikke ordentlige bæsjebleier, men rett og slett det å gi baby mat. Det blir fort litt gris når Marco skal stappe hendene i munnen akkurat når maten går inn...

torsdag 4. oktober 2012

Batman har inntatt Julian..Eller var det omvendt?

 Julian finner Batman i nesten alt om dagen. Det er mye som kan brukes til å leke batman.
Duker, babytappe til Marco, sengtøy, dyner, babydyner spesielt, jakker, genrer..Bukser, ja alt mulig.
Til og med når vi skal spise så går det ofte i batman. Når han blir lei av å spise, så er det enkelt å lure i ham litt mer mat med å leke batmobilen, eller batfly, eller båt, eller helikopter? Eller Robin i batman, ja bare dte har med batman å gjøre så går det helt fint.
Og hvis jeg lager batmanmat, ja da glir det rett ned, typisk batmanmat er fiskepinner, for de som lurer på hva det er :)
Ellers så tegner vi batman, både Julian og mamma, og vi printer ut fra dateen, batmaner som han kan fargelegge.
Og han vil høre batman eventyr
Men andre superhelter duger også. Spiderman leker han av og til, og Robin i batman er ganske så bra.
 Julian i batmanfarta!
Han har uttalt at vi må kjøpe nytt hus, for det er ikke langt nok hus til å leke batman i...
Han løper fram og til bake,det er jo sånn batmaner gjør..

 Julian batmanflexer foran speilet, med nylaget batmanmaske og mammas sjal, Batmnasjal.
Å så kul han er!

Så til denne batmgutten er det ikke vanskelig å kjøpe julegave bare så det er sagt. Men det er ikkeså lett å finne batmanleker dessverre.

onsdag 3. oktober 2012

Marco har funnet gleden med lek

 Nå har han begynt å leke litt. Når han endelig klarte å ta tak i ting ordentlig. Så nå tar han alt han kommer borti. Det er så morsomt å se på, jo ivrigere han blir, jo fortere spreller beina.








mandag 1. oktober 2012

Den lille glade gutten

 Marco er en ordentlig gladgutt han.
Det skal ingenting til for å få ham til å smile, og han gråter nesten aldri, da er det mer sutring om han gjør.
Må bare legge ut noen gladbilder av godgutten vår :)