tirsdag 19. februar 2013

Ingen ting er trygt når Marco er på ferde.

 Marco liten er en aktiv krabat.
Han går i storebror Julian sine fotspor og her en kjøkkenskuffherjer.
Det er der han liker seg best.
Meeeen, han må passe på, for han prøver og feiler og prøver igjen, men han har en tendens til å falle å slå seg, spesielt bakover.






lørdag 16. februar 2013

Syke, igjen...

Vi er syke. Marco er syk...Igjen.
Han har vært mye syk, ikke alvorlig, men frustrerende, spesielt nå når jeg har begynt i jobb.
Ikke kjekt å reise ra ham nå han er syk.
Denne lørdagskvelden er vi alle syke, spesielt Marco og pappa Dagfinn.
Ikke kjekt.



 Marco har vært syk nesten hele uken, tante Evy var på besøk en kveld, da hang han over henne og var litt syk på hennes fang litt.


På besøk hos oldemor

 Marco og jeg var på besøk hos oldemor nylig.
De fant tonen de to.
Det er så hendig med mobiltelefon som kan ta så fine bilder, og som du alltid har på lomma. Istedet for å drasse med et stort kamera.

søndag 3. februar 2013

Godt sagt...




Jeg må bli flinkere til å skrive ned utrykk Julian har.
Det er jo så utrolig mye han sir som er bra, fasinerende, eller rett og slett bare morsomt.


  • Da jeg hetet ham i barnehagen en dag denne uken, var det en far som hentet sitt barn. Denne faren var tydelig en elektriker (eler noe annet som har maaaasse verktøy på seg). Julian lurte på om han var et verksted.... Ja, en kunne nesten tro det. Jeg smilte litt da.
  • En annen dag denne uken, da vi satt i bilen, fortalte jeg om våren som snart kommer, og at da kommer bladene på trærne. Men at de først kommer som knopper, før de blir til blader.
    Så kommer det undrende fra baksete: Når trærne knopper seg, er det som med poppkorn mamma?
  • Så var det Robin da som kom inn døren og så at jeg hadde såvidt begynt å strikke. Han ristet på hode og sa at nå var jeg virkelig begynt å bli gammel...

Marco har en ny interesse



 Marco har funnet en ny interesse, mammaskjøkkenskuff.
Jada, den som han får lov til å leke oppi, den som ikke inneholder noen kniver eller andre skumle gjenstander.
Der er det bare til å stikke hånden oppi, plukke med seg en vilkårlig ting, for så å slippe den på gulvet.
Så gjentas det om igjen og om igjen.
Og det tar aldri slutt, for er det tomt, ja da plukker mamma opp alle tingene og legger dem oppi igjen. Spennende det der.

 Oj oj, hva er det??
Ikke vet jeg,men det passer på gulvet.

 Tenk p se så uskyldig ut...



Marco er midt mellom stadier nå, han er mellom åling og kryping og det å reise seg opp.
Mellom stadier viser seg å være sutrestadier, det virker som om han er møkklei hele stua, og nedre og øvreetasjen. Alt er jo utforsket, da er kjøkkenskuffen godog ha :)

Han åler seg fram i en veldig fart, men han nå så smått begynt å reise seg opp til huk og noen ganger reisr han seg helt opp.
Men det virker som han syns det er veldig skummet.
Når han faller, for det gjør han, ser han helt skrekslagen ut.
Men det går greit, for vi polstrer godt med puter rundt ham. Så da gjør det ikke noe å falle.
Men det uttrykket hans, uff.
Han slår seg sjeldent, slår han se først så er det å lite at der er fort over.