tirsdag 17. september 2013

Julian i stallen

 Julian er rimelig stolt i sine nye ridestøvler, ridebukse og ridegenser.
Her er vi på vei til å hente hesten for mandagens ridetime.
Julian har valgt hest selv, og det ble favoritten, Clasic.
Mammaen leie hesten, mens Julian hopper blid og fornøyd ved siden av.

 Julian er blitt riktig så flinke etter 6 ridetimer.
Han kan ta tømmene selv, ta beina i stigbøylene og han kan ta e utav.
Han kan sitte helt støtt på hesten, uten å holde seg, mens han flakser med armene.
Han kan få hesten til å gå og stoppe, og han klarer å styre til høyre og til venstre, mellom hindere.
Og, han kan få hesten til å trave, mens han går opp og ned i salen, for å følge rytmen til hesten. Men det syns han ikke er så helt lett enda- Men han er flink.
Mammaen traver ved siden av.
Så det er trening for alle parter disse ridetimene.

Nå i begynnelsen må han ha noen til å leie hesten, for sikkerhestskyld.
Etterhvert vil han klare det selv.
Han må klare å holde igjen hesten hvis den tar ut.

Han gå i gruppen som heter 4-8 år, det er egentlig det samme som nybegynnergruppen, som de også har.
Men jeg tror det er for litt eldre.
 Julian og Thilla inni cafeen etter ridetimen.
Her er Clasic.
Julian syns det er så trist å gå fra hesten, for den blir jo så lei seg.

fredag 6. september 2013

Sandis

Julian og jeg tok oss en alenetur til kvadrat en kveld/ettermiddag.
Tenkte vil skulle kose oss litt, så jeg sa at han kunne få en is hvis han ville.
Og han ville selvfølgelig ha en sandis.
En sandis er en softis med sand på, eller sjokoladestrø, som vi andre helst kaller det.
Men sandis er et ord jeg ikke lett retter på, fordi det er så Julian å si akkurat det.
Han tok meg i hånden og spurte hvorfor han noen ganger fikk iskuler med vanlijesmak når han sa sandis til andre, og forklarte det var vaniljeis med sand på.
Fordi sanis var jo vaniljesmak det også.
Så sa jeg at det var nok fordi det ikke for alle var så lett å forstå hva en sandis var for noe, for helt egentlig het det jo softis med sjokoladestrø på.
Ååja, sa han.
Så fikk han sandisen sin.