torsdag 27. august 2015

Marco, stor, men liten

Vi har en vugge stående i stua.
Noen ganger sover Elian der på dagtid, eller så bare ligger han der når vi må gjlre noe som krever at vi ikke kan bære rundt på ham.
Han syns sikkert det er helt ok å ligge der, når han er trøtt nok.
Marco derimot, elsker det.
Han liker å krype oppi å slappe av, og han finner tytten sin og legger seg ned og slapper av.
Vi er litt sikre på om vuggen egentlig tåler Marco sine 17kg, men det har ihvertfall gått fint til nå.
Marco føler nok for å vær liten iblant han og, akkurat som babyen.
SÅ da får han være liten innimellom.
Det er helt greit.
Han var jo familiens minste for bare 1 måned siden, og det er litt av en omvelting for ham.
Så han må få lov å være litt liten han og innimellom.




Kom ut og lek!

Baby Elian henger på magen til Tante Evy.
Kom ut og lek lille søskenbarn!
Syntes dette var så koselige bilder at de måtte deles.

Det er ikke så lenge til Endre og Evy får sin første baby, det blir ca 3 mndr mellom Elian og kusinen, så de blir jo ganske tett i alder.


Kengurubaby

Bare henger her jeg

onsdag 19. august 2015

Endelig et lite smil

Idag fikk jeg såvidt de første små smil av lille Elian.
Han har jo smilt i søvne nesten hele tiden.
Men han har også ledd godt i søvne, det merket jeg første gang da han var 1 uke gammel, virkelig ler i søvne.
Syns det er veldig erkelig, men selvfølgelig veldig søtt.
Det er jo en stund til han skal kunne le, så jeg lurer litt på hva som foregår når han drømmer?




tirsdag 18. august 2015

Julian er blitt andreklassegutt!

 I dag 18 august, begynte Julian i 2 klasse.
Mammen og lillebrødrene fulgte ham til skolen og så at han fikk begynt i 2 klasse.
Det var kjekt å se gjensynsgleden til ungene nå etter sommerferien.
Men spesielt glade virket det som barna var for å se læreren Linda.
Hun fikk markblomster og klemmer i fleng.
Virkelig kjekt å få oppleve.
Hun vandret rundt og hilste på alle barna og inkluderte alle, en veldig kjekk lærer som Julian liker veldig godt.

Julian gledet seg veldig til denne dagen, han gledet seg til å bli 2-klassing.
Han hadde fått helt nye klær for anledningen og nyklippet er han jo også.
en flott 2-klassing

Julian

Lillebror var jo med

Lillebror Marco var også med før han skulle i barnehagen

Kos med lillebror

En ting er sikkert, og det er at lillebror får mye kos.
ALLE vil kose med lillebror, så han har det veldig godt.

Noe av det første Julian spør om når han kommer inn døra er om han kan holde babyen.

Det første Marco sier når han kommer inn døren (med et smil om munnen), er eneten "du fant jo babyen", eller "kan jeg kose med  babyen?", og han er så god så god.

Robinkommer ogsp valsende inn i kjent Robinstil og vil gjerne holde babyen, og sover han så komenterer han det på en måte som at han helst ville han skulle vært våken så han kunne holdt ham.

pappaen og mammaen liker jo så klart også å kose med han lillebror, og ofte n¨r vi koser med lillebror så kommer resten av ungene og vil kose også, spesielt Marco, som er blitt en ortlig kosegutt eter at lillebror ble født.

Kosestund i sengen

I mamma og pappas seng

Sååå glad i lillebror

Storebror- og lillebrorkos

Gutta Boyz

"min lillebror"

"...Og min lillebror"

"Å nei, ikke ta brillene mine!" Marco 3 år


Storebror/lillebror og mammakos

Stolt storelillebror Marco

tirsdag 11. august 2015

En veldig nyklipt gutt


Nyklippet!


Så var Julian blitt kort i håret.
Det var han selv som spurte om ikke han kunne få det "sånn kort bak".
Og han mente det tydeligvis bokstavlig, for da jeg hadde klippet han bak, ja da var han ferdig, og jeg kan love at det så lite  pent ut.
Så jeg måtte klippe vider, det var ikke greit og jeg var så stygg for dette tok sååå lang tid.
Han er ikke noe ok å klippe, så var det sagt.

MEN, har var veldig fornøyd når seansen var over.
Selv så syns jeg har passer best å ha litt mer hår, men han ville ikke skille seg ut som han gjorde med "langt" hår...
Så da tar mammen fram saksen.

En del hår

fredag 7. august 2015

Hjemmebesøk av helsesøster


I dag kom helsesøster på hjemmebesøk.
Det var en koselig helsesøster som kom med masse informasjon om amming, søvn, vaksine, søskensjalusi, reising med baby, vektøkning, osv osv..... Ingenting nytt egentlig.
Eneste var den nye vaksinen mot rotavirus som gis ved 6 uker og 3mndrs alder.
Den er jo ny, skulle ønske den var da Marco var liten, så hadde vi nok sluppet en del sykehusinnleggelser.
Men den er her nå ihvertfall.

Lillemann ble veid, og veide nå 3650g.
Da vi reiste fra sykehuset veide han 3405g.
En vektoppgang på ca 250g på en uke er jo veldig bra.


Hos pappa

Liten tenker

Liten?
  Jeg?
  Langtifra.
  Jeg er akkurat stor nok.
  Fyller meg selv helt
  på langs og på tvers
  fra øverst til nederst.
  Er du større enn deg selv kanskje?

Pappakos

Da lillebror kom til verden

Det ble ikke helt som planlagt da lillebror kom til verden.
Vi var jo overbevist om at han ville melde sin ankomst ETTER termin, siden alle hans tre storebrødre hadde gjort det før ham.
Av den grunn så var det en del ting som gjenstod å få gjort før vi på ny unne kalle dette et babyhjem.
Men de små kommer når de kommer, og en uke før er jo tross alt til termin, selv om vi ble ganske overasket. 

Alle tidligere fødsler hadde startet med rier, dager over termin.
Denne fødselen startet med vannavgang 9 dager før termin, kl 0730 på morningen, en torsdag, 15min etter at Dagfinn gikk ut døra og satte nesen i retning jobb, med buss, som gikk på sommerruter...Altså ting tar tid da med andre ord.

Da jeg ringte føden fikk jeg beskjed om å komme med en gang, så fort som mulig, i og med at jeg har hatt styrtfødsler tidligere, så var jordmor redd for at denne ungen ville komme fort.
Problemet var, jeg kom meg ikke inn, og hvem skulle ha ungene?
Jeg tenkte jo å kjøre selv, jeg hadde jo ikke vondt.
Jordmor syns det var en ustyrtelig forgrusom dårlig ide, jeg skulle helst legge meg ned i baksetet, siden hodet til babyen ikke var festet, jeg hadde mye fostervann, han lå veldig høyt og fostervannet fosset ut.
SÅ hun bestilte ambulanse, og jeg ble strengt bedt om å ligge.
Ambulansen kom og hentet meg, og mamma kom å hentet ungene.

Vel inne på sykehuset kom Dagfinn på plass.
Han 2 ukers fødselspermisjon hadde offisielt startet...
Men ingenting hendte, eneste spennende osm hendte den dagen var at hodet festet seg upå dagen og jeg kunne opp å gå.
Ingenting mer...

å dagen etter ble fødselen forsøkt satt i gang, med modningstabeletter.
Jeg fikk 6 stykker, max dose for en dag.
Ingenting.

På natten begynte sterke maserier, jeg trodde selv fødsel var i gang.
Men nei, ingen åpning, 1 knapp liten cm, veldig umodent.
Baby ble veldig stresset og jeg måtte få tilført væske intravenøst, det hjalp noe på å roe baby.
Dagfinn var tilstede den natten, men jeg sendte ham hjem på morgenkvisten.

Kl08 fikk jeg min 7vende modningtabelett, og etter en liten stund kjentes det ut som rier, hvert tiende minutt.
Det kjentes livende ut, men det dabbet av rundt den tiden jeg skulle hatt neste dose, som de avventet.
Men jeg fikk ny dose kl11.
Baby ble igjen stresset, og de valgte da å sende meg fra fødeloftet, som jge hadde vært på disse dagene, til fødeavdelingen, da det nå ble kategorisert som en risikofødsel.

Da jeg ble flyttet ned  i halv 1 tiden, økte riene på i styrke og hyppighet.
Ved ankomst føden var jeg kjempesliten og følte meg som en stor baby som som sutret for ingenting.
Jeg sendte på dette tidspunkt melding til Dagfinn at han måtte komme, igjen (det ble mye fram og tilbake for ham).
På dette tidspunktet var det skikkelig vondt, og jeg følte at det ikke var noen pause i riene, de ble kastet på og de varte og de var vonde.
Rundt kl 14 ble jeg undersøkt igjen, 1 cm åpning, litt modnere.
DET var slitsomt å høre, for jge hadde så vondt, jeg hadde aldri hatt så vondt tidligere, uasnett hvor i fødselsforløpet jeg hadde vært før.

Riene fortsatte å haglle inn, jeg følte jeg hadde null kontroll.
Dagfinn kom,men jeg klarte ikke ha ham inne, ikke på det tidspunktet han kom, det var for hektisk.
Så han be sittende rett utfor.

1,5 time etter jeg ble sjekket ble jeg sjekket igjen, og da var det 9cm.
5min etter var han ute, kl1527, den 25/7.
Dagfinn poppet inn døren i det han hørte babyskrik.
Han fikk klippet navlestrengen.
Jeg var overlykkelig for at lillebror endelig kom og han var jo så fin også!

1time etter kom mormor med de to to mellomste storebrødrene.
De var stolte de.
Julian syns det luktet så rart og baby luktet surt, så han ville ikke holde ham så mye.
Men de var med å veide og målte lillebror 2 timer etter fødsel.

Lillebror ble som Marco lagt inn på 3D, nyfødt intensiv dagen etter han ble født.
Forhøyet CRP på 89, infeksjon som kom av langvarig vannavgang.
Han fikk veneflon og antibiotika intravenøst i 5 dager.
Han fikk sone fordi han klarte ikke ta til seg den "store" mengden melk han måte få i seg daglig pga antibiotikaen.
Sonden hadde han i to dager, så ble han selvregulert.
En og en ting forsvant, metnignsmåler, sonde og til slutt veneflonen.
Det var helt fantastisk når vi endelig kunne dra hjem etter et noe forlenget opphold!

Mamma og minstebroren

Marco og Julian på føden

Teppe må til for  holde varmen

Fødselsvekta

Se så fin jeg er!

Med sone og veneflon på hånda

Det var ikke kjekt å få langt ned sonden nei

Vi kom hjem på Robin sin 18årsdag, hurra!

Gode Julian

Gode Marco

Fine guttene