torsdag 28. juli 2016

Elian 1 år!

Da var godgutten, skjønnassen, morroklumpen,, sjarmtrollet og minstemannen vår blitt 1 år!
Selve dagen han ble 1 år, var det ikke stort som skjedde, bortsett fra at jeg hadde bakt boller på nattevakt som han fikk smake på da jeg kom hjem. Så kom mormoren bort etter at hun var ferdig på jobb.
Men vi gjorde stor stas på ham  og koste masse (mer enn vanlig).
Dagen ble nemlig feiret stort 8 dager tidligere, med masse besøk. og det var jo bare kjempekjekt!

Vi var ganske mange, Sondre og Runar, Evy, Endre og Eleah, mormor, Veslemøy, Anders, Hedda og Emilie. Og alle oss også selvfølgelig.
Så det ble jo fult hus, og myyye leve. Som er veldig kjekt for ungene, og på en åte er det jo kjekt for oss voksne også fordi ungene koser seg.

SÅ da var han blitt 1 år! Ingen baby i hus lenger...














lørdag 16. juli 2016

En veldig frisk tur

Vi bestemte oss helt plutselig en søndag, for å gå til Dalsnuten.. Igjen.
Fin tur.
Vi hadde bare 1,5 time på oss, for Marco var hos en barnehagekompis og måtte hentes innen kl18.

Det gikk supert det, opp og ned på 1-2-3.
På toppen var det ganske friskt! Det blåste som bare det.
Og da vi begynte turen nedover, kom regnet.
Men det var ikke så ille, noen store regnbyger og litt mindre reg inni mellom.

Det var en kjekk tur.
Julian og jeg plukket litt blåbær på vei ned og Elian koste seg i meisen sin.
Og ja, denne gangen fikk vi skrevet i "toppboken" også, som bildene nerover viser.








Da hadde vi fått oss pass!

 Det ble jo fullstendig kaos i hjemmet når vi fant ut at vi måtte ha pass for å komme oss til Danmark i sommer.
1mnd før avreise.
De eneste av oss som har pass er Robin, Dagfinn og Jeg. Julian og Marco sitt er gått ut og Elian har ikke fått seg pass enda.

Joda, vi har jo lest opp og ned i mente om økt grensekontroll i det siste, men av en elelr annen grunn har vi ikke klart å få med oss eller forstå at det gjaldt at vi måtte ha pass til Danmark.

Tysdeligvis så var vi ikke alene om det, for verre passkaos har jeg aldri vært med på!
Det letteste var å få tatt bilde av Elian hos fotograf.
Alle andre kunne ta passbilde på passkontoret.

Det gikk an å bestille time for å få pass, men det var selvfølgelig fullbooket helt fram til 2 dager før avreise.
Drop-in-time var fra 8-10 på morgenen.
Så vi troppet opp kl08 etter at jeg kom fra nattevakt dagen etter.
Der var det fulsstendig KAOS.
Vi var ikke de eneste som plutselig trengte pass.
Vi hadde ikke sjans...
Det stod sikkert 70 familier i lø før oss, og de rakk bare over 25 fikk vi vite.
Så vi gikk.

Jeg bestilte en time i Stavanger, for der var det ikke like mye kaos.
Men det var ikke før nesten 2 uker etter.
Det ville gå akkurat.

Så fikk jeg et tips om stille opp på Sola, der var det visst helt ok, ingen kø.
Så etter nattevakt dagen etter troppet vi opp på SOla..
Men der gikk køen helt ut på gata..
Så vi snudde.

Dette var på torsdagen.
Mandegn bestemte vi oss for å prøve igjen, hvis vi ikke fikk det til da, så ventet vi til timen i Stavanger (men vi var litt redde for at det var litt fro sein).
Dagfinn reiste ned til passkontoret kl07, der var det kø for å komme inn å trekke kølapp kl0730.
Han fikk en kølapp som nr 5.
Vi kom 5 over 8, det er da passkontoret åpner, og jammen kom vi til nesten med det samme.
Ungene var eksemplariske.
Og det gikk å få 4 pass på 10 min. Vi fikk beskjed om at vi måtte regne 10min per pass.
Men vi hadde alt av papirer klart og ungene var superflinke.

1 uke etter kom det fire pass i posten (Dagfinn måtte ogs ha da det gikk ut om 6mndr)
Elian sitt første passbilde

På passkontoret

fredag 15. juli 2016

Julian og mammaen bytter ansikt

Snappchatt har en funksjon som gjør at vi kan bytte ansikt med hverandre, så Julian og jeg prøvde... Vi lo og lo..For resultatet ble morsomt og ganske stygt.
Uff, vett ikke hvem som så verst ut.
Julian så jo ut som en som var havnet skjeivt ut i puberteten, og jeg så ut som en skummel liten jentunge.


Årets første grilling på terrassen

I slutten av juni hadde vi vår første grilling på terrassen.
julian hadde overnattingbesøk, de skulle sove i teltet som vi hadde satt opp i hagen.
For å si det først, det ble en suksess. De var selvfølgelig oppe til langt på natt og godteripapir lå strødd etter dem i teltet. Men kjekt hadde de det!

Vi grillet pølser og mat i folie, Robin var også med.
Høy kosefaktor!







Farfar sin begravelse

24 juni begravde vi farfaren til ungene,
Det var ikke uventet at han døde, det har sneket seg på oss de siste tre årene, helt siden vi fikk beskjeden at han hadde fått en svulst på hjernen.
Det har gått noenlunde greit, en stund. En stund merket vi ikke stort til det, før han ble gradvis dårligere.
Den siste tiden gikk fort, altfor fort. 
Han gikk fra å være noenlunde ok og oppegående i navnefesten til Elian, til vi kort tid etterpå fikk beskjeden om at n var det ikke mer å gjøre.
Det var bare å vente.
Han ble verre og verre.

Han fikk feiret 60årsdagen sin kort tid før han døde.
Det var en fin, men enormt trist og tung dag.
Å feire noen som du vett snart skal dø, var en bizzar opplevsle.
Trist, Julian syntes det var trist, Marco forstod ikke så mye.
Julian syntes også det var greit å være der, selv om det var trist.
Det er så vanskelig å vita hva som er rett  å gjøre når det gjelder ungene i disse situasjoene, det er untakstilstander, en enorm sorg som kan være vanskelig å forstå, å takle for oss som foreldre, og sørge samtidig som man tar seg av barna på beste vis slik de kan forstå og få lov å sørge på sin måte, er veldig utfordrene.
Men jeg tror vi har fått det greit til, med alt som har skjedd.

Det var en tung og regnfull dag, dagen vi kjørte opp for å gå i begravelsen til farfaren.
Ungene hadde noen spørsmål, men ikke så mange, mange av spørsmålene var jo allerede besvart bare et par måneder i forveien.

Det regnet da vi kjørte hjemmefra og det regnet tung da vi  kom fram.
Vi hadde ikke med regntøy og vi hadde ikke med paraply, så langt klarte vi ikke tenke.
De fine klærne som vi har fått brukt  mye i vår, fikk vi ihvertfall på oss.

Seremonien var fin, gasnke fin faktisk. Mye fint ble sagt.
Marco lurte denne gangen også på om farfaren lå i en skattekiste.
Julian var flink og satt i ro og følgte med.
Marco ikke fult så rolig, han begynte å synge og ta av seg sokker og sko. Elian var flink nok, men kjedet seg og gråt litt.
Heldigvis var mamma med, så hun hjalp til.
Da vi kom ut av kirken, regnet det enda mer, og vi ble gjennomvåte alle mann.
Vi hadde ikke skifteklær med, så det ble litt kaldt en stund.

Minnestunden var fin.
Ungene storkoste seg sammen og lekte både høyt og lavt og overhodet ikke stille.
Men det var liksom greit, det tar bort litt det alvorlige og tunge.
Man ser at livet går videre.
Og vi ser jo at både farfaren og morfaren lever videre i ungene våre, det er fint.


På vei opp til begravselsen

Ungene er noenlunde rolige i baksetet

På ferjen  over fjorden. Mormoren underholder Elian

Elian har fått noe godt og konsentrer seg veldig

Hedda og Marco er et radarpar, Marco skulle absolutt sitte med Hedda og de kunne aldeles ikke være stille og rolige

Vi koste oss sammen, selv om det osgå var tungt

Elian måtte få låne en strømpebukse av Emilie da han var gjennomvåt

Veslemøy prøver seg på rollen som tvillingmamma

fredag 1. juli 2016

Elian kommer seg fram han

Føste gang Elian reiste seg opp selv. Og alt rotet er hans verk...

Jeg fant ikke Elian... Her var han

Kos med pappa


Han kryper/krabber ikke, men han rumpeaker for det meste.

Han begynte å åle seg da han var 8-9mndr, og så rumpeaking, og nå når han er 11 mndr kan han krype/krabe litt, men helst så liker han å komme seg fram påd enen måten.
Han reiser seg ogå opp etter ting og beveger seg så smått langs sofa og bord, men bare såvidt enda.

Siste dag i 2 klasse

Da var  Julian ferdig i andre klasse og ferien har for hans del begynt.
Så til høsten blir det en tredjeklassing her i huset.

Siste dage varte til kl11, og det var som vanlig, kosedag. Elevene fikk ha med godteri, men kun for 20kr.
Så Julian og en klassekompis gikk ned på europris og kjøpte seg litt godteri.

Julian er veldig fornøyd med å endelig ha sommerferie nå!