Viser innlegg med etiketten Morsomt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Morsomt. Vis alle innlegg

torsdag 28. februar 2019

Skjortegutten

Om morgen nå om dagen, Elian.... 
"Eg vil ha skjotta på!"

Hver morgen.
Så vi måtte ut å kjøpe nye, så han hadde fler.
Han fikk velge 3stk.

Han var så fornøyd og kry der han gikk i nye yndlingsskjorten med dinosaurer på.




tirsdag 13. november 2018

Gøy med ansiktsmaling

Vi øvde oss til Halloween, Elian malte meg og jeg og han selv malte litt på han. Ihvertfall han var fornøyd med verket sitt.
Jeg sovnet forresten sånn, da jeg skulle legge Elian. Og da jeg så meg i speilet hadde jeg jo helt glemt at jeg hadde sovnet med ansiktet fult av maling, så jeg skvatt et sekund der.
Elian, han ble dusjet før han la seg.








tirsdag 6. mars 2018

En liten kjapp tur til Bergen i vinteferien


Jeg og ungene reiste en kjapp opp og ned-tur til Bergen i vinterferien, det var fra onsdagen til fredagen.
Første natten sov vi hos Andreas og co og andre natten leide vi en liten, men helt passe til oss, leilighet på Laksevåg.
Det var et utrolig ufyse vær de dagene vi var der, mildt sagt dårlig. Det sluddet og det var surt og umulig å være ute.
Av den grunn gikk alle planene vi hadde laget, rett vest. Heldigvis er vi blitt veldig flinke til å ta tak i plan B.
Nemlig å ta det som det kommer.

Vi var på lagunen, hadde lunsj på McDonalds og var etter det flere timer på Leos lekeland. Utrolig kjekt for ungene da det var anderledes fra Leos her hjemme.. Etterpå tok vi en middag på *trommevirvel* MCDONALDS!
Vi avsluttet dagen hos Andreas og hans to gutter. Perfekt vinterferiedag.


















mandag 8. januar 2018

Så var det nedpakking av julepynt...

Vi begynte allerede 1 januar å pakke ned julepynt og ut med juletre.
Det var kun Elian som hjalp meg, men han hjalp til gjengjeldt en hel god del, veldig ivrig.
Men etterpå ble han stående å stirre der julestjerna hadde hengt i vinduet og pekte og måpte og kom med overraskede lyder. Han forstod visst ikke helt hvorfor alt var vekke.
Så la han seg på gulvet og furtet....

Vi pakket ned såpass tidlig siden vi må gjøre klart huset til foto til prospekt og vinsing siden vi skal selge. Og vi må bare komme igang siden vi overtar huset i april.



fredag 24. november 2017

Fram med vinterdekkene!

Det var en gang en kvinne som ikke hadde fått byttet til vinterdekk, selv om vinterdekksesongen var godt i gang allerede.
Denne kvinnen er også en mor, eller enda mer nøyaktig, hun er en mamma.
Mamma er hun, fordi alle guttene hennes har valgt å kalle henne for mamma og ikke mor. Alle guttene, for ja, hun er en guttemamma.
Men det er ikke viktig for historien.
Det som derimot er viktig for historien er at denne mammaen sine to minste gutter, går i barnehagen, og også viktig for historien er at denne mammaen pleier å hente å bringe sine to små gutter til og fra barnehagen, ved hjelp av bil.
Denne dagen som historien handler om, var en helt grei dag, værmessig sett.
Det regnet, blåste og haglet litt, men det var ikke annet å vente på seint på høsten.
Ja det var faktisk så seint på høsten at det nesten var vinter. Man kunne til tider høre de fryktede høststormene som uler rundt hjørnene og får en til å pakke dyna godt rundt seg og håpe mann slipper å gå ut i slikt vær, men ikke denne dagen historien tar for seg. Denne dagen var det for det mest greit, værmessig sett.
Selv om det hadde vært fine dager, så visste alle og enhver, selv naboen visste det, at vinterdekkene måtte på bilen for at bilen skulle kunne rulle avgårde på kommende glatte veier. For la oss nå innse det; kongeriket står stille, en stakket stund, når så dette hvite som kalles snø laver ned for første gang i sesongen. Om ikke hele Kongeriket står stille, så ihvertfall denne delen av Kongeriket, denne delen som er vant med vind og regn, men ikke dette hvite som kalles snø.
Men det er ikke så viktig for historien.
Det som er viktig for historien er at pappaen i huset jobbet lenge denne dagen som historien handler om. Han jobbet vell og lenge, dag og kveld.
Av den grunn hadde mammaen valgt å lage middagen, pannekaker, klar til guttene skulle komme hjem fra barnehagen. Og midt i pannekakestekingen skjer det!
Med dunder og brak åpnet himmelen seg og en skulle tro at alle verdens styggheter farte ned over denne lille delen av Kongeriket i form av blytung, våt og akk så kald hagel.
Hagel, ikke snø, men hagel.
Det bråket slik all verdens skrømt ble skremt bort og det var umulig å se en hånd foran seg.
Akk og ve! Utbrøt mammaen, nei og nei, mine stakkars små!
Hun håpet så inderlig vell, at ungene ikke var ute i dette været, men hun visste godt at på denne tiden på dagen i barnehagen, var alle barna ute og lekte, intet unntak.
Jeg må fare og hente dem NÅ! Tenkte mammaen. Og jammen var det godt i alt oppstyret at ikke mammen glemte å slå av stekepannen med den nest siste lille pannekaken i, for da kunne historien endt skikkelig trist.
Mammen kastet seg i bilen mens hagelet slo kraftog mot ruta, så hardt at ruta nesten måtte sprekke. Men ruta den holdt og mammaen pustet lettet ut, for det ville nå vært en ulykke det, om ruta sprakk.
Verden var hvit og våt, og hva skjedde så? Jo bilen ville ikke lystre, det nyttet ikke hvor mye mammaen tagg og ba, bilen ville ikke gjøre om som mammaen sa, den ville bare renne rett fram og jammen ville den ikke stanse heller.
Ingenting hjalp, men mammaen visste hvorfor: bilen hadde feil dekk!
Å hutte meg tu! skrekk mammaen, nå må jeg visst ta beina fatt, så løp hun på sprang.
Nå er det ikke slik at mammaen har vondt for å ta beina fatt, men skal hun først ta beina fatt er det best å gjøre det i god tid og med riktig utstyr.
Støvler hadde vært kjekt å ha, og vogn til minstekaren. Men beina ble tatt fatt og det ble en vilter ferd, med vann og søle og kulde opp etter knærne.
Det var en heseblesende mamma som ankom barnehagen og drog guttene med hjem, til fots.
Nå er det det slik at ingen av guttene liker å gå denne biten hjem, og ihvertfall ikke når himmelen er så tung og våt og bakken så slapset og glatt som den var denne dagen historien omhandler.
Idet mammaen lukker porten og stenger de andre barnehageungene inne i barnehagen, så skjer det verste av det verste:
Himmelen delte seg med et forfryktelig lysglimt og den ga fra seg et brøl som om den rett og slett ble revet i fillebiter.
Med det brølet ringende i ørene, kom den største av de to små guttene og klamret seg til foten til mammaen og den minste av de to satte i et hjerteskjærende hyl som ikke ga seg før følget var halvveis hjemme og himmelen hadde roet seg, men dit hen hadde ikke mammaen komme med sine små enda. Dit vi er nå, var bare begynnelsen av turen.
Det må legges vekt på at turen fram til halvveis, var spesielt prøvende for alle innvolverte parter. Minstegutten var mer enn vettskremt ettersom himmelen flerret og brølte flere ganger før følget var kommet halvveis. Hagelet Dundret i hodene på følget og mammaen prøvde med rolige røst å berolige liten og større liten gutt fram til halvveis på ferden.
Det var en besværlig ferd, mammaen var fortsatt ikke helt god i foten etter å ha brukket en tå en tid tilbake, men det er en annen historie og skal ikke prege denne annet enn at det var tungt å gå med liten gutt hengende rundt halsen til halvveis på ferden.
Følget var vell våte og kalde, men halvveis sluttet himmelen å bøle og angrepet fra det hvite, våte og kalde hagelet, lettet. Ikke helt, men fra halvveis på ferden var minstegutten noenlunde rolig og mellomste slapp mammaens hånd, og eventyrlysten bar ham lenger og lenger fra følget, som nå bestod av kun to.
Da mammaen og minstegutten kom frem til hjemmet, var noe feil. Helt feil. Bilen som ikke ville samarbeide fordi den ikke hadde de rette dekkene, stod ikke på sin plass.
Der den stod nå, skulle den ikke stå! Den stod midt i veien! og biler kom ikke forbi.
Å hutte meg tu! utbrødt mammaen, hva har skjedd her? fortsatte hun.
Men hun visste hva som var hendt, bilen hadde feil dekk på, så den hadde sklidd ned den lille bakken fordi det tunge, våte hagelet hadde lagt seg i hele innkjørselen den korte så veldig korte tiden bilen hadde vært borte fra sin plass. Da bilen kom på plass var det rett og slett for glatt for den og den tok hjulene fatt og avla en viktig beskjed!
På denne tiden av året kan det plutselig bli veldig, veldig, veldig glatt. Is, snø, hagel, ingenting skal være uventet på denne tiden av året, men for noen er det det. Som for mammaen (og pappen) i historien.
Heldigvis gikk det godt for de historien gjaldt. Og mammaen sitter igjen med enda mer visdom: Bytt i tide! Vinterdekksesongen er i gang!

lørdag 19. august 2017

En helg i Mandal

Som en avslutning på sommerferien, leide vi et hus i Mandalsområdet, planen var jo selvfølgelig å besøke Dyreparken, som Elain aldri hadde vært i, eller som Marco umlug kan huske siden siste gang vi var der var den sommeren han ble født, 2012.
Han var ikke mange uker da Julian og pappaen var på Sabeltannshow og vi alle lå i sikkert en av Norges minste hytte.
Det var en kjekk dag, men lenge siden, og Marco som bare var et par uker, husker ikke det.
Det er også uhorvelig mange år siden jeg var med Robin i Dyreparken, så vi prøvde å samle alle.

Vi tok med både Robin og mormoren ned og hadde en veldig hyggelig helg i Mandal.
Huset vi leide lå 12 min fra Mandal, inn i landet, og var en liten perle, eller en stor perle, må jeg vell si.
Nok av plass til oss alle, og vell så det.
Været var sommeraktig, til en forandring, og vi satt mye ute på terrassen, hvor det var nok av leker til ungene.

Vi reiste ned på fredagen, og lørdag reiste vi inn til Kristiansand. Vi tenkte Mandal, men da vi kom der var jo hele bykjernen stengt av pga Skalldyrfestivalen. Vi har aldri vært med på det, og syntes faktisk det var veldig dumt å måtte betale 250kr per person for å bare å tusle litt i gatene og så gå å spise på pizzarestauranten vi ville på (i tillegg til maten).
Så skulle jo Elian sove, og det var for høy mussikk til det. Så vi satte kursen mot Kritiansand heller.

Det var festival i Kristiansand også, men det var gartis. Mye fin musikk og mye mat i boder, litt som gladmaten her hjemme.

Vi spiste på en plass som het "hos naboen" og i det heletatt bare hadde en fin dag. Vi koste oss ved en fontene før vi dro tilbake til huset.
Lå på gresset og solte oss og lekte litt i vannet, til ungenes store fryd.

Dagen etter pakte vi sammen og reiste mot Dyreparken. Mormoren ville ikke med, hun ville hjem å få litt orden i huset sitt, men Robin ble med, så det er godt vi har en 7-seter og en mormor som kunne frakte med seg bagasjen vår hjem.