lørdag 14. mars 2009

Julian 1 år, Jeg 30 år!!




Den 9ende mars ble Julian 1år, den 10ende mars ble jeg 30... Så det har vært storfeiring her.
Har tatt litt til å komme meg etter all besøk, all kakespising og all vasking og ryddingen som kommer av slikt.
Siden Julian og jeg fyller så nær hverandre valgte vi å slå det sammen for, vi har stor familie og liten plass, så vi måtte uansett dele feiringen i to.
Så vi hadde feiring lørdag, søndag og mandag (som var barneselskap).
Så nå er jeg meget lei kaker og brus, sukker i det heletatt.
12kaker baket jeg fra fredag til mandag, 12 KAKER!!! Dette er jo inkludert muffins men dette er jo like mye arbeid.
Helgen og mandagen ble fin, mend a tirsdagen kom var jeg lei, så da gikk vi ut og spiste med mamma og Bjørn i Stavnager (måtte jo markere at jeg ble 0 tross alt på dagen).
Det var veldig fint.
Alt har vært veldig fint, men hallepalle det er mye arbeid.
Så nå er det godt at det ikke blir noe bursdagsfeiring her i huset før i Juli, da har Robin bursdag.

Men nå etter all denne feiringen er det jo en ny tid, jeg har ingen beibi lenger, men en 1åring.
Og det verdens herligste 1åring også.
Kommer til å savne babytiden, men nå er det jo sånn nå man har barn at den alderen barnet er i til enhver tid, er den flotteste.
Så nei, jeg ville ikke at han skulle vært baby igjen, jeg vil han skal være akkurat der han er, akkurat nå.
Så var det meg da... 30 år.
Det skal jo være så stort, men hvorfor?
Jeg har blitt fortalt at hvis jeg våknet med total angst den morningen jeg ble 30, så gikk det over.
Men angsten kom ikke, hverken før dagen eller etter, ikke på selve dagen heller.
Føler jeg noe for det å bli 30, så er det ro.
Det er godt å bli 30, det er en ny begynnelse.
Slik jeg ser det, slik jeg føler så er det at 20årene mine har vært preget av mye vondt, på mange slags forskjellige måter, mange problemer, mye motgang, mye sorg..Men selvfølgelig gleder også, men ofte i skyggen av det andre, dessverre.
Så for meg, er dette som en ny begynnelse, nesten som den "nyttårs"følelsen vi får hvert nytt år.
Slik føler jeg det.
Nå har jeg lagt 20årene bak meg og er klar til å entre de 30, med nytt mot, nye håp og ønsker.
Men jeg har også innsett det, jeg blir aldri "voksen" ikke slik jeg så på det å være voksen da jeg var liten.
Jeg blir eldre, det gjøre jeg, og all den visdom og erfaring som kommer med alderen er jeg evig takknemlig for.
SÅ det å bli 30 er fantastisk.
Jeg har jo faktisk blitt 30, så fantastiskt fint :))

Ingen kommentarer: