Julian har kommet i trassalderen- Ingen tvil.
På butikken kan han fint kaste seg ned på gulvet og hylgrine for jeg ikke vil at han skal åpne slikepinnen han har så lyst på, den er ikke betalt for, og det er IKKE lørdag. Da han han ikke får noe oppmerksomhet av meg, ja da løper han andre veien, så jeg faktisk må slippe det jeg har i hendene og løpe etter, har for lengst sluttet å rope etter han, det nytter ikke, og det ender bare med at hele butikken snur seg for å se hva som skjer.
Men, alt i alt, selv med disse utbruddene og løpingen rundt forbi, for ikke å nevne hysteriet når han skal plaseres i en handlevogn (som jeg ikke prøver på lenger), så går det veldig bra. De er bare til å ta noen ekstra pust og holde hodet kaldt, og planlegge.
ALLTID planlegge handling med Julian. Dagfinn hater å handle med Julian, han blir rett og slett stresset.
Da vi skulle bære varene inn var han så skjønn. "Jujje gjøø", så tok han tak i den ene posen jeg bar og skulle bære med. Han gikk opp hele trappen inn til oss, uten å støtte seg i noe, og "bar" posen. Hele trappen uten stopp. Flinke gutten min<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar