Fra før har han jo to hele år med babysvømming bak seg.
Dessverre så ser det ut som om han har arvet vannskrekken fra min side av familien, noe som er veldig trist for ellers så hadde denne timen hver lørdag hvert kjempekjek, men nå er jeg faktisk i tvil om vi bør fortsette.
Det er ikke det at han ikke koser seg, for det gjør han!
Men det er virkelig et snev, et ganske stort et også, redsel. Så lenge han får gå å sprade på den grunne delen går det fint, eller han får klamre aseg om halsen på meg.
Men det går ikke, vi har et program vi skal gjennom, og vi sakker de andre med å ikke bli med.
Og vi kunne fått det minst like kjekt om vi hadde gått fast å badet på egenhånd... Men det spørs om vi hadde komt oss avgårde like fast som nå.
Julian så virkleig fram til den første badetimen, han snakket i et om bassenget og "ungene". Han kulle nesten ikke vente til å komme ut i vannet. Men siden vi var veldig tidlige så måtte vi belage oss på en del venting.


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar