Lille/store Marco ble født søndag den 17 juni kl 1907, 5 dager etter termin.
På ultralyd i uke 33 ble han estimert til å være mindre enn gjennomsnittet,ca 3300g, han var 4260g når han ble født, så feil kan en ta.
Han var ellers 52cm lang og en hodeomkrets på 36cm.
Opptakten til fødselen var ganske fæl og slitsom, fra termindato gikk jeg med modningsrier som var veldig vonde, og jeg blødde en god del hver dag.
Modningsriene ble ble verre for hver dag, så de siste dagene sov jeg ikke noe særlig da det var vondt hele tiden. Det kjentes ut som om det kunne starte når som helst. Fredagen kjentes det ut som om det begynte å komme skikkelige rier innimellom, og lørdag var en virkelig vond dag.
Jeg ringte så klart føden mange ganger, men fikk ikke komme inn da vi bare måtte vente på at det skulle komme skikkelig i gang.
Men jeg ville bare hatt en sjekk for å se om fostervannet var gått (siden det lekket blod og alt mulig), sjekke blødningen og eventuelt åpning.
Søndag våknet jeg av rier i halv 8 tiden, men de var svært urelmessige, det var ikke noe fast mønster i det heletatt, det kunne gå 30min,15min,8min så 28 min osv... Men dette var vonde rier, virkelige rier, og for harde til å være tidlig i forløpet.
På føden ville de at jeg skulle ha regelmessige rier for å komme inn, så det var bare flaks jeg fikk komme inn til slutt, for riene ble aldri regelmessige, ikke på slutten en gang.
Så bare flaks at Marco ikke ble født hjemme, egentlig.
Fødselen i seg selv var veldig fin og rask,ikke noe uventet egentlig, det mest uventede for meg etter fem dager i smerte, var vel egentlig at jeg faktisk var i fødsel.
For jeg hadde nesten sluttet å tro at det ville bli noe baby ut av dette... nesten.
Men han kom etter tre kjappe timer på fødeavdelingen. Fødselen i seg selv er den absolutt beste fødselen jeg har hatt, så det var ikke bare fælt.
Marco fikk litt trøbbel i starten stakkars.
Fostervannet var ganske misfarget, så han så mer enn litt pjusk ut når han ble født, grå og gul om hverandre.
Han hadde svelget en god del av det ekle vannet og var kjeempe dårlig det første døgnet.
Han brakk seg og kastet opp det lille av melk som gikk inn.
I tillegg så utviklet han en infeksjon i luftveiene, de tror det kan komme av langvarig vannavgang.
Men det kan vi ikke finne ut av, men det er en mulighet for at det faktisk skjedde at vannet gikk litt og litt, uten at jeg merket noe til det, for det var så mye som skjedde dagene før. Vannet dannes jo på nytt hele tiden, uansett.
Infeksjonen kom tidlig under behandling, derfor tar det ikke så lang tid før han blir helt god.
5 dagers antibiotikabehandling.
Men han har vært veldig dårlig,så det er godt se at det er en frisk unge som kommer fram nå.
Han er utrolig kvikk, og virker til å ha en godt lunde. Han spiser og sover og bæsjer, akkurat som babyer skal.
Han er en ordentlig godklump:)
Brødrene er veldig stolte.
Julian var på plass en liten time etter fødsel og fikk nyte lillebror, han er synlig stolt og omtaler han som Marco og babyen vår om hverandre.
Robin så han første gang i går (3 dager gammel) han er hos faren og har ikke hatt mulighet før, men han ville svært gjerne truffet ham før. Han også så virkelig stolt ut første gang han holdt ham. Og det er godt.
Og NÅ gleder vi oss alle til han kommer hjem!


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar