Stakkars Julian...
Da jeg holdt på å gli inn i drømmeland i natt, i 2tiden, hørte jeg et brakk i tredje etasje, etterfulgt av sår gråt.
Jeg bråvåknet og løp opp for å se hva som hadde skjedd.
Der lå Julian på magen på gulvet og hodet i hendene.
Han hadde helt klart falt ut av sengen.
Da jeg løftet ham opp så jeg først at det var en del blod på nattdrakten, så så jeg hendene var ganske blodige.
Da jeg kikket ham i ansiktet var det ganske mye blod.
Jeg trodde først han hadde slått nesen og blødde neseblod, men da jeg så nærmere i lyset på badet, så jeg at han hadde fått seg et godt kutt i pannen.
Hvordan han har fått det, vet jeg faktisk ikke, for det var ikke noe annet enn gulvet å å slå seg mot, og det ser ut som om han har slått seg i noe annet enn gulvet, for i tillegg til kuttet, så er han blå midt på nesen.
Han var ganske i ørsken stakkars.
Jeg spurte hav som hadde skjedd, og det jeg tror vi kom fram til var at han hadde våknet og skulle gå ut av sengen, men så hadde han falt. Men jeg er jammen ike sikker om han faktisk lå å sov når det skjedde eller ikke. Jeg håper jo helst ikke det.
Det blir det andre fallet ut av sengen på det halvåret han har hatt sengen, og det er ikke så gale, egentlig.
Ihvertfall så tørket jeg bort det meste av blodet, og så at kuttet ikke var stort i det heletatt.
På bildet under er det fortsatt en del blod igjen, jeg fikk ikke tørke av alt, for han hadde en diger vond kul.
Så jeg satte på et plaster.
Et prinssesseplaster, som han har valgt helt selv.
En veldig trøtt og lei gutt, som fikk sove i sengen godt inntil mamma resten av natten.



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar