Marco har funnet en ny interesse, mammaskjøkkenskuff.
Jada, den som han får lov til å leke oppi, den som ikke inneholder noen kniver eller andre skumle gjenstander.
Der er det bare til å stikke hånden oppi, plukke med seg en vilkårlig ting, for så å slippe den på gulvet.
Så gjentas det om igjen og om igjen.
Og det tar aldri slutt, for er det tomt, ja da plukker mamma opp alle tingene og legger dem oppi igjen. Spennende det der.
Oj oj, hva er det??
Ikke vet jeg,men det passer på gulvet.
Marco er midt mellom stadier nå, han er mellom åling og kryping og det å reise seg opp.
Mellom stadier viser seg å være sutrestadier, det virker som om han er møkklei hele stua, og nedre og øvreetasjen. Alt er jo utforsket, da er kjøkkenskuffen godog ha :)
Han åler seg fram i en veldig fart, men han nå så smått begynt å reise seg opp til huk og noen ganger reisr han seg helt opp.
Men det virker som han syns det er veldig skummet.
Når han faller, for det gjør han, ser han helt skrekslagen ut.
Men det går greit, for vi polstrer godt med puter rundt ham. Så da gjør det ikke noe å falle.
Men det uttrykket hans, uff.
Han slår seg sjeldent, slår han se først så er det å lite at der er fort over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar