mandag 24. februar 2014

Julian og hestene

Julian går jo som nevnt før, på ridning hver mandag, og han liker det.
Men ikke alltid.
Han blir fort lei, og selv om ridetimene varer bare 45min så er han lei etter en halvtime.
Men, han blir ikke lei hvis skryter mye av ham og han får til alt han skal gjøre.
Han syns det er noe kjedelig da det bare går i det samme: Skritt, trav, sving til høyre, til venstre, gå over de stokkene, gå mellom de stokkene, trav igjen, armene opp, så amrene opp på hadet, opp med beina, ut med beina..
Ja, han vil ha litt mer fart og spenning, men han er allikevell ikke helt trygg på at jeg skal slippe ham helt, altså ikke leie hesten i leietau, som jeg pleier å gjøre.

Denne mandagen var vi ikke på ridningen pga Imre kom på besøk til mormoren, så da var han der heller.
Men sist mandag, da var det litt vell mye fart og spenning på ridningen, så mye at Julian ble direkte skremt, og jeg som mamma også.

Sist mandag kom vi litt seint til timen, noe som gjorde at Julian ikke fikk en av de hestene han ville ha, en hest han kjente godt, han fikk Toprice. EN helst som er grei for  han å ri, men han var litt skuffet, han ville så gjerne ha Classic.
Salen på Toprice var veldig glatt, og jeg tenkte som så at det var utrolig dumt av meg å ta på Julian fleece bukse når han skulle ri, for det blir jo ekstra glatt, og jeg var litt skeptisk til den glatte salen.
Så ja, Julian falt av hesten denne timen, men det var jo forsåvidt greit nok det, det var måten det skjedde på som var skremmende for oss.

Denne timen bestemte visst alle foreldrene seg for at barna skulle ri alene, uten at de skulle holde i leietau, og det var jo greit nok det.
Jeg har pleid å slippe ham en runde og gå på siden av hesten. Men i det siste han jeg trukket meg litt bort også, men bare en runde.
Nå rei han to runder alene, og det var første gang han travet helt alene.
Han er veldig flink til å trave, og Toprice var en hest som lystret ham også, så det var fint.
Jeg har tenkt at Julian trenger å få litt kontrollen, at han på den måten vil lære mer, og virkelig bruke det han har lært, ellers blir det bare til at han sitter på hesten og jeg leier der han skal gå.
Ikke rart det blir kjedelig.

Det som skjedde etter to runder, var at alle hestene stoppet i en pulje, og den forrerste hesten nektet å bevege seg.
Ungen som kom bak, syns sikkert det ble litt kjedelig, ikke vet jeg hva det var, men ihvertfall bestemte denne seg for å gå forbi hesten foran, noe ungene har lært at de ikke skal gjøre, de skal vente til hesten foran går.
Ikke vet jeg om det var det som gjorde det, men ihvertfall så kvapp den forreste hesten skikkelig til og satte av i full gallopp, med den stakkars ungen oppå.
Resten av hestene satte etter, i full gallopp.
Det var virkelig skremmende å se på, for ungene hadde overhode ikke kontroll, og det eneste jeg klarte å tenke var at nå faller han av, salen er for glatt, buksen for glatt, er hjelmen for stor?? og han har ikke lært å sitte på en galloperende hest.
Ungene føyk av en etter en, og skreik, selvfølgelig, hestene var helt ville og sprang rundt i voldsom fart. For meg som ikke er vant med hester så det ut som om de var helt ute av kontroll, men jeg tror ikke situasjonen var så ute av kontroll som den virket.
Rideinstruktøren prøvde å rode situasjonen med å si at alle måtte stå helt i ro så de kunne hente hestene.

Jeg var enormt lettet da jeg hørte Julian hylte, for det så ikke bra ut slik han falt. Han falt rett på hodet.
Men han var vettskremt såklart, så han klamret seg fast til meg.
Han var livredd alle hestene som sprang vilt rundt, det var jo jeg også.
Situasjonen kom veldig fort under kontroll, et dusin hestefolk strømmet til å fanget opp hestene, leiet ut et par av dem, og hjelp unger opp på hesteryggen igjen.
Det er voktig å komme seg raskt opp på hesten igjen for ikke å få skrekken, men Julian var livredd, så vi måtte bare reise hjem.

Han vil tilbake å ri, han er en slik person som må snakke om ting, forstå de, og det nytter ikke å bestemme hva han skal gjøre, det må han bestemme helt selv.

Jeg tror ingen ble skadet, vi slapp med skrekken som det heter.

Ingen kommentarer: