Tirsdag den 19 januar ble guttenes aller siste oldefar gravlagt, min morfar.
Det var en fin og verdig begravelse, med mange fine ord, og mange fremmøtte.
Minnestunden etterpå var fin, det er vel litt langt å dra det å si at det var koselig, men det var fint, men morfar manglet når alle de menneskene var samlet.
Det var en del fram og tilbake om Marco skulle være med, han forstår ikke så mye av dette, men hele forløpet den dagen gjorde at han måtte bli med, og det gikk jo fint det, selv om han ikke forstod så mye.
Det var ingen tvil om at Julian skulle med, han husket godt oldefar og begriper dette med døden på et helt annet nivå enn Marco.
Julian satt fint og følgte med i kapellet, Marco var mer urolig, han hadde mange spørsmål, men hovedspørsmålene var "skal vi gå snart?" og "hvor eg kisten mamma?".
Jeg prøvde å vise ham kisten, og den var jo ikke vanskelig å se, stor og hvit og med masse blomster på og rundt, men Marco klarte ikke se kisten.
Da kisten ble senket i jorden, gikk vi bort og kikket ned, det var vel da han forstod at det var kisten, den var bare så mye større enn han hadde tenkt.
Imre var også med, det var fint.
Robin kunne ikke være med pga arbeidspraksis.
![]() |
| Imre og Evy |
![]() |
| Elian og mormor |




Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar